Hoved Meny
Nyheter  Medlems Info  Om LIRAK  Oppdrettere  Kattunger til salgs  Avlshanner  Utstilling  Årets katt  Tittelkatter  Bli Medlem  Artikler og Historier  Skrytesiden  Linker Sist oppdatert: 12, Juni 2008	Denne artikkelen er skrevet av Terje Paulsen. Denne parasitten viser seg å være mer utbredt en hva dyrlegene først var klar over. Bare i Rogaland er det på kort tid dykket opp flere og flere katter som desverre har vist seg å ha denne smitten. Først trodde vi at det bare var på importer men nå dukker det opp stadig flere norsk avlede katter - uten import bakgrunn eller med inporter i/fra katteriene. Dette skrivet blir brukt av flere dyrleger ved mistanke om at den finnes i et katteri. Mannen som har skrevet den har desverre opplevd det hos seg og brukt mye tid og penger på dette. Nei, jeg har heldigvis ikke fått denne parasitten på noen av mine(hvis noen lurer på det) TRITRICHOMONAS FOETUS Tritrichomonas foetus eller ”den engelske parasitten” som den også (med urette) blir kalt, har i det siste blitt påvist blant norske katter, og man antar nå at dette er en lidelse som er ganske så utbredt også her til lands. Årsaken til at man først nå oppdager tilfeller av TF smitte blant katter, er at det tidligere ikke har vært testet for denne parasitten og at derfor mange katter har hatt lidelsen uten å bli korrekt diagnostisert. Utbredelse og smitteveier I veterinærkretser har parasitten ofte vært forbundet med fertilitetsproblemer blant storfe da den gjerne hadde tilhold i dyrenes kjønnsveier, men dette har de siste årene vist en fallende kurve da man nå oftere bruker kunstig inseminering. TF er også påvist blant duer. Det er ennå en gåte hvordan Tritrichomonas Foetus har klart å infisere våre katter. I USA regner man nå med at over 30% av alle rasekatter er smittet, hvilket skulle tilsi ganske store mengder katter, og vi må være realistiske nok til å anta at det også er store mørketall i andre land og også her i Norge. TF blant katter smitter utelukkende ved oralt inntak av smittebærende avføring, og i et hushold med flere katter som benytter samme do kasse(r), er faren for smitte meget stor om et eller flere individ bærer smitten. Kattene tråkker på infisert avføring og blir smittet under vask og stell. Nitid tømming og rengjøring av do kasser er nøkkelord i denne sammenheng. Man må selvfølgelig også være ekstra oppmerksom dersom et individ har begynt å lekke avføring, og gjerne vurdere isolasjon mens dette pågår. Parasitten kan overleve i timevis i våt avføring, men er svært sårbar ovenfor tørre forhold. For smittede mødre med unger, vil man være tjent med å lage tilgangen til ungenes do kasse så liten som mulig, slik at moren ikke kan benytte denne. Likeledes bør hennes do kasse plasseres slik at ikke ungene har tilgang. Symptomer. Tritrichomonas Foetus slår seg til i de våte og varme omgivelsene i kattens tykktarm, hvor den i noen tilfeller gir en kraftig tykktarmsdiare som responderer dårlig på de mest vanlige diarehemmende midler vi kjenner. Andre smittede katter vil aldri utvikle symptomer, men allikevel være smittebærere. Den kanskje sterkeste indikasjonen på TF smitte, er nettopp at katten blir bra etter medisinering, men at den får tilbakefall kort tid etter avsluttet kur. Diareen vil ofte være svært flytende, blodig og slimete, og katten vil i mange tilfeller bli inkontinent, slik at den ukontrollert lekker avføring. Merkelig nok, viser det seg svært ofte at denne diareen ikke påvirker kattens allmenntilstand i nevneverdig grad, den spiser og drikker normalt og vil ikke vanligvis bli magrere eller virke syk på annen måte. Dog bør man være oppmerksom på eventuell dehydrering, og eventuelt behandle dette symptomatisk.(i.e. tilførsel av væske) Ubehandlet vil symptomene normalt forsvinne etter 6 -8 mnd (man har hatt tilfeller som har vart i opptil 2 år), men kattene vil fortsatt bære smitten selv om de blir symptomfrie. Diagnose Mange har nok feilaktig fått diagnosen Giardia, som også er en tarmparasitt, og som gir lignende symptomer som det TF smittede katter har. Denne gir ofte et mer alvorlig sykdomsbilde, men er til gjengjeld langt enklere å behandle enn TF. (Flagyl) Størrelsemessig og utseendemessig har disse to parasittene mange likhetstrekk, men under mikroskop er det parasittens bevegelsesmønster som røper dens opphav. TF beveger seg rykkvis og fremover og gjerne i en rullende bevegelse, mens Giardias bevegelsesmønster minner om et fallende blad, den såkalte ”falling leaf motion”. For å kunne fastslå TF, er det derfor viktig å ha en fersk prøve under mikroskopet. Prøven bør tas av den ”våteste” delen av avføringen, og helst tidsmessig så langt unna medisinering som mulig. Årsaken er at TF reagerer på antiparasittmedisiner som for eksempel Flagyl og lignende, og vil derfor ofte være vanskelig å finne i tilstrekkelig antall rett etter en slik kur. At man ikke finner TF i en prøve, er på ingen måte en ”friskmelding”, da det oftest trengs store mengder for å påvise parasitten. En annen testmetode, er å DNA teste avføringen for parasittens eget DNA, og dette er den eneste metoden for å kunne, med rimelig stor sikkerhet, fastslå om katten er smittet eller ikke. Men dette er både kostbart og tar lang tid. Behandling Tritrichomonas Foetus lar seg ikke behandle med tradisjonell parasittmedisin (for eksempel Flagyl og lignende), selv om symptomene gjerne forsvinner for en stakket stund. Har man først fått TF i bestanden, er den eneste kjente medisinen som har vist seg å kunne fjerne parasitten, et preparat som heter Ronidazole. Dette legemiddelet er ikke i salg i Norge og foreløpig heller ikke godkjent for bruk på katt. I samråd med min veterinær undersøker vi nå hvordan man kan få tak i preparatet i ren form. Det eneste som til nå er tilgjengelig, er 10% styrke beregnet for duer, og ikke egnet for medisinering av katt. Ronidazole er ekstremt bittert i smaken, slik at det praktisk talt er umulig å få dette i en katt i den nødvendige dosen (30 mg per kg katt 2 g. dgl. i 2 uker). Løsningen må være å få fatt i 100% rent pulver som man selv fyller inn i oppløselige kapsler som selges på apotek. Således utsetter man ikke katten for smaken, og man er sikret at den får i seg riktig dose. Denne medisinen har vist seg effektiv mot TF og har gitt svært få bivirkninger. Det har kun i noen få tilfeller blitt registrert enkelte atferdsendinger hos katter, men bivirkningene har forsvunnet straks man avbryter behandlingen. Det anbefales ikke å sette katter som ikke har fått påvist TF under behandling, for liksom å være på den sikre siden, men at man først behandler individet når parasitten er påvist. I store kattebestander vil dette medføre hyppige og således også kostbare tester, og derfor anbefales det å gå til anskaffelse av eget mikroskop. Det trenger ikke være et avansert produkt, men et ordinært skolemikroskop til 1000,- / 1500,- kroner som forstørrer opp til 400 ganger holder i massevis. Min egen erfaring To av våre katter har nå i over et halvt år hatt flytende diare, og har tidvis (mellom behandlingene) vært inkontinente og til stor plage for omgivelsene. De har blitt behandlet etter alle kunstens regler (bl.a.Panacur, Zoolac, Diarzanyl, Vibramycin og nå senest Flagyl i forskjellige doseringer) uten at problemet har løst seg til annet enn noen få symptomfrie uker etter endt medisinering. Jeg skylder også å gjøre oppmerksom på at de 10 andre kattene våre er helt uten symptomer. Innsendte avføringsprøve viste (feilaktig) Giardia, og derfor ble de til slutt satt på en tung Flagyl kur.(2 x 5 ml dgl. i 2 uker) Da symptomene igjen dukket opp etter 2 – 3 uker, var jeg ikke lenger i tvil, og forlangte at veterinæren skulle sjekke fersk prøve under mikroskopet. Og denne gangen fant man synderen, og det i rikt monn. Som sagt er TF en relativt ufarlig parasitt, som mer er til ubehag enn til en trussel mot kattens liv og helse. Kattene blir også symptomfrie etter hvert, selv om slik lekking av avføring er til stor plage for omgivelsene mens den pågår. Dessuten vil de være smittebærere av parasitten resten av livet om de ikke blir behandlet, i likhet med de andre kattene som er smittet uten å vise noen symptomer. Dilemmaet blir jo etter hvert om man skal iverksette tiltak for å få fatt i medisinen og å starte behandling, eller om man bare skal la ”symptomperioden” gå sin gang. Det siste alternativet vil jo i realiteten bety at man aksepterer tilstedeværelsen av Tritrichomonas Foetus i sitt kattehold, omtrent som man har gjort med f.eks. Corona viruset. Personlig har jeg valgt å forsøke å fremskaffe ren Ronidazole til medisinering. Likeledes har jeg gått til innkjøp av mikroskop, for selv å kunne teste for TF. Slike tester vil jo etter hvert bli en kostbar affære, slik at denne investeringen snart er inntjent. Så vil jo tiden vise om jeg lykkes, eller om det hele bare er en kamp mot vindmøller. Av Terje Paulsen   Tilbake